Mye har skjedd siden sist

Skal jeg være ærlig husker jeg ikke alt som har skjedd. Snart en måned har gått siden siste blogg.

For fire uker siden fikk først Tobias kolikk og jeg gikk hele natten med han, to dyrlegebesøk den natta og en ny dyrlege dagen etter. Han trodde kanskje lille hesten hadde hatt urinveisinfeksjon eller noe og ble satt på antibiotika og smertestillende. Medisinering og innehest i et par dager. Hesten koste seg den :)

3 dager etterpå ble Sigrid fjording syk. Enda en hest med kolikk? Dessverre viste dette seg å være mye alvorligere. På under ett døgn mistet vi den kjære gule. Det var forferdelig, -uten at vi kunne gjøre noe for å hjelpe.

Midt oppi dette var det sauesanking. Manglet enda noen sauer som ingen hadde sett. Snille pappa var på åsen mens jeg var i stallen. Uken etter kom resten av sauene inn i kveet frivillig. Slik vil vi ha det.

Uka etter Sigrids død var forferdelig. Alle aktiviteter og jobbing ble avlyst. Jeg gikk i stadig redsel for at det skulle skje de andre hestene noe. Ventet på prøver dyrlegen sendt inn.

Markus stakkars hadde gått med en hovbyll over en uke og den skulle jeg ordne den dagen Tobias ble syk. Markus ble litt glemt oppi det hele - orket ikke. Tok til fornuft en dag og skar opp byllen, det blødde, men han ble haltfri. Så var det over en uke med rensing og boots på han og han klarte selvsagt å gå i den værste gjørma som han kunne finne! Stappet hullet med bomull og teipet.

To uker tok det meg og komme over/igjennom alt som hadde skjedd! Legger man til et år med utrolig mye å gjøre i forbindelse med eget firma, - mest positive ting, så var det kanskje ikke så rart at personen fikk et aldri så lite "break down"? Har tatt lang tid å få tilbake gnisten omkring det å drive med hest. Innerst inne er redselen der fortsatt, står, går, ligger de unormalt, spiser de bra.

Man føler seg noen ganger veldig maktesløs, selv om man sitter på mye kunnskap.