MED ANSVAR FOR DYR

Et liv med dyr gir deg mange gleder, - og sorger. Det er ikke alltid like lett å takle sorgene. Men etter som tiden går får de mindre "sting".

Jeg har mange dyr, flere enn de fleste. Jeg føler meg heldig og takknemlig som får oppleve samspillet dyr imellom, mellom dyrearter og dyr og mennesker. Det er tilfredsstillende når de, glade og ivrige, møter deg med breking, klukking, hvining eller knegging, uansett vær og vind, uansett om du selv har en dårlig dag eller ikke.

De småsprø årslammene som hopper og spretter og småknuffer hverandre. Søyene som plutselig må prøve rangen og lekestanger litt, for så å stå side ved side å spise. Marsvinet som setter i høye hvin når posen med gulerøtter åpnes eller hestene som absolutt må rulle seg i nysnøen samtidig, en etter en. Det finnes så mange gleder.

Med dyr følger også ansvar. De skal ha mat og vann, de skal ha et reint sted og bo, og de skal ha god helse. Med mange dyr kan ansvaret iblant bli litt tungt, men det er rart, når man først kommer i fjøset, er det ålreit likevel.

Når man har drevet med dyr i mange år utvikler man en slags sjette sans for dyrenes velferd og helse. Det er rart hvordan man kan FØLE at noe er galt, når ingen andre kan. Man kan velge, der og da, og si til seg selv, neeei, det er kanskje ingenting...men stort sett er det da alltid NOE. Det trenger ikke være de store greiene, men altså noe.

Jeg skulle ønske dyr kunne snakke.

Det værste med dyr er at de ikke kan si deg hva som er feil. Man må behandle ut fra symptomer. Noen ganger er ikke vår kunnskap, uansett nivå, nok til å redde liv. Man føler seg forferdelig maktesløs. Når et dyr dør vil ofte personen med ansvar for dette dyret sørge. Ta hensyn til dette. Sorgen vil variere i størrelse etter hvordan kontakten mellom dyr og menneske har vært.

Jeg har sau, og noen ville si at dette er da bare produksjonsdyr og kjøtt. Ja, det kan så hende, men for meg betyr de uansett mye, og selv om jeg vet at lammene om høsten blir mat på mange bord, kan jeg ikke unngå å felle en tåre over individer som har betydd noe for meg.

For en tid tilbake leste jeg i kirkebladet om bearbeidelse av sorg. Selv om dette tok utgangspunkt i når et menneske dør, følte jeg at man kunne bruke det direkte overført til når man mister et dyr. Det var godt å lese.

Ta vare på dyrene etter beste evne når de er blant oss og sørg over de når de er borte. Det har de fortjent.